Jeg er lei.. Lei av alt, alle løyner, all dritten som blir slengt fra begge parter. Du har ikke vært den eneste, du har ikke vært den verste, men du er langt ifra uskyldig, du også!.. Om det absolutt skal være som dette, gidder jeg ikke ha noe som helst kontakt, og da er det like greit å bare kutte baksnakking også - i å med at vi da ikke har kontakt. Jeg er fullt klar over at det var dette du ville, men som de fleste ville tenkt, regner du med at det innegår baksnakking... Jeg kan innrømme både her og overfor deg personlig at jeg har baksnakka deg, men jeg vil slutte det nå, for jeg begynner snart på videregående, og jeg vil vokse av meg de barnslighetene der før det - hvis jeg ikke gjør det, er det bare synd for meg selv når ingen vil høre på meg og ikke gidder å henge med meg fordi det er alt de hører... Jeg er klar til å bli nærmere voksen, er du?
Du stiller aldri opp for meg, og jeg føler ikke at du støtter meg lenger. Jeg har alltid vært tilstede for deg, uansett hvor du har vært - og da vet du hva jeg sikter til!.. Nå er jeg lei av at det jeg gjør ikke skal settes pris på... Jeg er et menneske, jeg gjør feil - flere enn andre - men til vanlig, pleier man å se på det som er bra, det positive som har skjedd, ikke kun det negative. Selvfølgelig har jeg fått med meg at jeg har oppført meg urettferdig mot deg og andre, jeg prøver å jobbe med det, men det er umulig når alt fokus er på de negative sidene mine hele tiden. Jeg håper alt blir bedre når jeg begynner på videregående og faktisk slipper deg, ikke at jeg har så store problemer med deg på skolen, da - det er vel mer det motsatte som startet problemene imellom oss.
Tenk..: I dag hadde vært onsdag om ikke i går var, så vi er en dag for sent på grunn av den ekstra dagen som bare er der hvert fjerde år... Så om i dag hadde vært onsdag, så hadde i morgen vært torsdag, ikke fredag, og da hadde det vært en dag lenger til helg, hvilket vil si at vi får en dag tidligere helg, bortsett fra at vi ikke gjør det fordi den skyver det fremover - ikke bakover... Men på en måte får vi også tidligere helg, siden det er tidligere dato... men tiden går jo ikke fortere, det bare virker sånn fordi dagene nå kommer etter de egentlig skulle kommet på grunn av den ekstra dagen... Hvordan vet vi egentlig at den ekstra dagen er den siste dagen i februar? Den kan jo dytte på de andre dagene, vi vet bare at det ikke er i januar, og ikke etter februar... Den kan egentlig være etter februar også, bare at vi ikke tenker logisk nok som mennesker... MINDFUCK I can feel a dick in my ear, poking my brain, cool..
Til alle dere Justin Bieber-fans som er så begeistra for at Justin Bieber har trykka på Follow-knappen til deres Twitteraccount, så vil jeg påstå at det er små gleder. Det er greit jeg hadde begynt å grine dersom han hadde gjort det, jeg også, men tror du virkelig det ville vært lykketårer? Neida, det hadde frista meg så sykt til å bare slette hele Twitteraccounten min. Det som får opp gleden min over Twitter, derimot, er når jeg får personlig svar fra en kjekkas som det her: Det er virkelig noe å juble for! Tenk så lite jobb det egentlig er å gå igjennom liste over followers og trykke tilbake, det er jo småtteri i forhold til å svare direkte på noe en simpel jente, som ikke har noe med han å gjøre utenom musikken, skriver. Michael Lynch gjør sanger bra, selv de jeg ikke klarer å høre orginalen av, og jeg får til og med lyst til å høre på sanger på ukjente språk. Det er det ikke mange som klarer! Han er forbildet mitt, og jeg håper han kommer langt - mest for hans del, men også fordi jeg da kan høre stadig nye ting han kommer med. Han spiller piano som en gud, og han synger enda bedre!
Han går under artistnavnetGringo Sings, åhimmel.
(Bare for å ha noe å blogge om, det er jo ganske stort.)
Klikk på bildet eller linken nedenfor for å se hvordan du kan bli med i konkurransen om fete premier fra Cocio! Det er mulighet å delta både for bloggere og lesere!
Venner er noe alle og enhver trenger for å ha mulighet til å holde humøret oppe, uten unntak! De som står meg nært, er de som virkelig får livslysten min frem når de selv er på godt humør, eller de merker at jeg er på dårlig humør. De hjelper meg i hvert fall kun ved å snakke med meg, gi meg litt oppmerksomhet hver dag, og også med støttende ord, noen morsomme kommentarer og glade smil.
Ida Pernille Iversen: I det siste har vi hatt så liten kontakt, og det mener i hvert fall jeg er utrolig dumt. Tiden din går liksom til Petter, hvilket jeg skjønner utrolig godt, men fortsatt synes er dumt. Før var vi så utrolig nærme, mens den siste tiden da ting ikke gikk så fint mellom pappa og Karin, har vi hatt mindre kontakt, og da også glidd lenger og lenger fra hverandre for hver dag som gikk. Helgene og feriene våre gikk jo alltid til hverandre, nå har du fått et ordentlig liv, og jeg sitter fortsatt som loner'n på Søndeled. Men en ting skal du vite uansett hva: Jeg elsker deg, jenta mi! Du betyr bare så ufattelig mye for meg, og jeg er glad for at jeg alltid kan komme til deg dersom jeg trenger noen å snakke med!
Jeanette Solhjem Lindstøl: Du kjære, søte, lille Jeanette... Du er best! Dette er faktisk andre gang du får det skriftlig allerede i år. Tenk at vi nå har vært gode venner i to år! Det er rart, for jeg kan bare huske to ganger der vi har kommet skjeivt ut, og begynte å krangle/diskutere høylytt. Du mobber meg, jeg mobber deg - det er litt byttehandel inn i vennskapet vårt. Jeg er glad for at du skal gå på Holt med meg, selv om vi ikke skal gå på samme linje, for da vet jeg at vi fortsatt har store muligheter til å holde god kontakt! Vi klarer aldri å bli ordentlig sure på hverandre, selv om vi sier ifra når vi gjør hverandre noe vi ikke liker, det synes jeg er en god kombinasjon. Jeg tror vi to er de på skolen som har særest forhold av alle, men det er jeg bare stolt av! Hvorfor rabler jeg egentlig ned masse om hvor mye du betyr for meg når vi begge vet like godt hvor vi har vennskapet vårt. Selv om du av og til føler deg glemt eller oversett, må du alltid vite at jeg er her, og jeg glemmer deg aldri! Når noe stort er på vei til å skje, vil jeg ha deg med på å oppleve det! Du har så mange gode egenskaper, og du får til alt du setter deg mål for! Jeg vil alltid være her som en støttespiller for deg, for alt går så mye hardere når du ikke får lettet på trykket som holder deg nede! Jeg har vært utrolig dum og blind og teit i det siste... Uten å tenke meg om, har jeg fått deg til å føle deg glemt, men det må du vite at du ikke er! Jeg kommer aldri i livet til å glemme deg for noen andre! Det som har vært mitt problem, er at jeg har kalt andre gode venner for bestevenn, mens det egentlig har vært du som har fortjent å høre de ordene hver bidige dag, for det er du som alltidalltidalltid stiller opp for meg, uansett om jeg trenger det eller ikke. Du er den som alltid har forstått meg best, jeg har bare ikke sett det selv fordi du ikke kommenterer det så mye for å slippe å få meg på dårlige tanker, du prøver heller å løfte meg vekk fra det, men du er også klar når jeg trenger å snakke om det! Hvordan kan jeg ha vært så blind så lenge? Det er helt utrolig hvor dum jeg har vært mot deg hele denne tida! Men jeg må jo baare si det: Du er helt nydelig, og du fortjener kun det beste! Jeg elsker deg, herlige dyr!
Kjell Elias Liane: Selvfølgelig har vi våre diskusjoner og uenigheter, men jeg tror virkelig at alt blir litt bedre når vi har mulighet til å se hverandre oftere når jeg begynner på videregående. I dine øyne er jeg nok helt håpløs og litt patetisk store deler av samtalene våre, men det må jo være noe positivt du ser ved meg siden du fortsetter kontakten med meg. Helt siden jeg ble ordentlig kjent med deg, forholdsvis lenge over et år etter første gang jeg møtte deg, har du alltid stilt opp for meg og gitt meg gode råd. Telefonsamtalene våre er nesten alltid underholdende, og de inneholder alt fra nonnesnakk til kjedelig, men søte, sovelyder fra din ende av telefonen. Jeg er så takknemlig for at vi fikk kontakt, og jeg vet helt ærlig ikke hvor jeg hadde vært nå om det ikke hadde vært for deg! Redselen og risikoen for å miste deg har vel vært stor opptil flere ganger, og det er mildt sagt forjævlig å ikke vite om det jeg sier er riktig eller feil. Du betyr mye mer for meg enn du tror, og jeg er så utrolig glad i deg!
Lydia Åsvik: Fra første gang vi møtte hverandre, har vi vært perlevenner, og i hele sju år, var vi bestevenner. vi sto sammen igjennom alt, og vi hadde det utrolig gøy! Da vi begynte i åttende, ble alt annerledes. Vi vokste fra hverandre og kom inn i hver vår vennekrets. Ting gikk absolutt ikke bra, vi krangla og var vel kanskje litt urettferdig mot hverandre. En gang i niende, begynte ting å gå seg til igjen. Vi ble bedre venner, og vi starta å gjøre ting sammen igjen. Shopping og masse annet gøy sto for tur, og vi har nå fått et mer modent vennskap enn vi har hatt før, kanskje også fordi vi har blitt eldre. Jeg vil du skal vite at jeg elsker deg, og jeg er så glad for at vi har fått så bra kontakt igjen! Du skal også vite at jeg alltid stiller opp for deg, uansett hva det måtte være!
Ida Dalen: Til tross for at vi er lite med hverandre på fritida, har vi utrolig god kontakt, og vi sier så godt som alt til hverandre. Helt ærlig, så tror jeg at jeg kunne skrevet en biografi om deg som hadde passet helt perfekt uten problemer fordi jeg kjenner deg så godt! Vi ble jo venner i slutten av åttende, og jeg strevde så sykt for å få deg til å innse en liten ting - men det går vi ikke nærmere innpå hva er, selv om de fleste vet det. Vi går veldig mye opp og ned, i det ene øyeblikket er vi nærmest perlevenner, og i det neste øyeblikket tåler vi ikke trynet på hverandre. Men om man ser totalstatistikken fra vi ble venner, ser man tydelig at vi har vært mer venner enn fiender. Jeg vet hva du går igjennom, litt fra det du forteller meg og litt fra det jeg ser, men jeg kan ikke på noen måte forestille meg hvordan du har det og hvor tøft det er å gjennomgå det du står midt oppi akkurat nå. Du må bare vite at jeg stiller opp for deg, og det at jeg begynner på en annen skole enn deg, betyr ingenting, for mobilen min funker fint! Jeg elsker deg, gi meg et ønske om å huske det, i hvert fall!
Ulrikke Hidle: Vi har våre oppturer og nedturer, og jeg har sykt vondt av at jeg ikke føler jeg stiller nok opp for deg! Til høsten begynner vi på forskjellige skoler, og jeg er så redd for at vi kommer til å skli enda mer fra hverandre, for det vil jeg nødig! Jeg håper på at vi kan fortsette de gode minnene våre, uansett hvor utdanning og andre valg tar oss, for jeg er så glad i deg! Både du og jeg vet at jeg sier ting uten å tenke innimellom, og ofte har jeg sikkert vært ganske urimelig mot deg uten vilje, men vi klarer jo alltid å skvære opp igjen. Jeg ønsker du ser på denne teksten som mer noen visdomsord enn en tale på å si farvel. Du fortjener kun det beste, og du er god nok til å oppnå alt det du virkelig vil og alt det som er best for deg! Du klarer deg igjennom alt med hjelp av familie og venner, og jeg er å nå så godt som når som helst, kall meg gjerne hotlinen din, eller hva du nå vil. Jeg elsker deg, fina! Husk det!
Kjell Yngvar Robbersmyr: Bruttern og skrekkfilm-buddy, hva er vel bedre med guttekompisene sine? Selv om jeg ikke er så flink til å trøste, så håper jeg du vet at jeg alltid ønsker å være til stede for deg og stille opp for deg! Du er alltid så flink til å være støttende for meg når jeg trenger meg, og jeg er så utrolig glad for å kunne komme til deg dersom det er noe. Jeg kan komme gråtende til deg uten å føle meg flau over det, og du trøster meg utrolig bra selv om du ikke vet helt hva du trøster meg for. Du har to forskjellige måter å trøste på, det er den normale: Trøstende ord. Og den ikke fullt så normale: Frekke kommentarer man må le av. Uansett hvilken måte du velger, så får du meg på mye bedre humør, og det er jeg så glad for! Jeg er glad i deg, brodern!
Kristine Hauge: Det er lite som slår selskapet ditt når begge er på godt humør og gjerne har fått i seg litt koffein, eller kanskje bare sukker i ditt tilfelle. Vi har det så morsomt sammen - eller så har i hvert fall jeg det morsomt når jeg er med deg. Gode stunder er stunder du husker. Jeg husker så sykt mange av de spesielle, og også ganske mange fra de vanligste. Som da du kom opp til meg i ni-ti tida på kvelden fordi du skulle på LAN. Historien er lang, og det er vel lattern også - så forvirra som jeg var. Nei, men altså, du er helt herlig, og vit at jeg er her for deg om noe går litt skrått (eventuelt om det går loddrett ned). Du betyr så mye for meg, Barbie!
Sunniva Taraldsen:I'm here for you, no matter what, babe! You're the rhythm in my song, and the light of the everyday. Hvordan kan man bli så herlig som deg? Vanligvis ville jeg svart at det ikke er mulig, men det er jo tydeligvis det! I åttende var jeg faktisk skikkelig redd for deg, husker jeg. Eller... I åttende var jeg redd for alle som ikke kom fra Søndeled, utenom Elise. Men du virka liksom som en av de tøffe, så jeg valgte å holde meg litt unna. Første gang vi faktisk snakka ordentlig, var vel første mandagen vi tok bussen sammen etter at jeg hadde vært på spilling. Til tross for åttende, og at du ikke var her i niende, har vi fått en utrolig god kontakt på den tida vi har kjent hverandre, og vi har liksom valgt å tilbringe utrolig mye tid sammen - det er jeg utrolig glad for! Jeg elsker deg, jenta mi! Du betyr så mye!
Live Mo Wroldsen: Hvordan klarer du å fucke på den måten? Det spørsmålet stiller jeg meg hver dag! Jeg sitter og prøver og prøver som et, mildt sagt, helvete, men det funker ikke! Du er litt av hoveddelen i gjengen, for du vil alltid at folk skal bli venner igjen og holde sammen. Hvordan du klarer å unngå å komme i noen konflikter, lurer jeg sykt på, for det er ikke lett i gruppa vår. Alle er i hvert fall kjempeglade for å ha deg med i gruppa, og jeg er kjempeglad for at jeg har fått muligheten til å bli kjent med deg! Vi er jo forloveder, og jeg ville jo blitt veldig glad om du ikke brøt forlovelsen bare fordi vi begynner på forskjellige skoler, det er ingen grunn til å slette vennskap og sånn - det håper jeg jo aldri at du har tenkt, heller. Men du er helt herlig, til tross for at du er så bortskjemt av lærerne når det kommer til prøver og sånn, dårlig gjort! Jeg er så glad i deg, kjære - selv om det ikke alltid virker sånn!
Cathrine Lundberg: Det første jeg kommer på når jeg hører navnet ditt er så enkelt som dette: Sick fuck! Men det første jeg kommer på når jeg ser deg er litt mer som dette: Den jenta der... Det er ei herlig jente! Man må le litt av deg, da. Jeg og Kjell har lært deg ganske mye oppigjennom, men jeg tror ikke det er noe jeg skal gå nærmere inn på hva er akkurat nå. Kan bli ganske flaut for deg at du ikke visste det før vi lærte deg det... I år. Du er jo en forholdsvis smart jente når det kommer til skole og sånn, men gatesmart kan du ikke akkurat kalle deg selv, der tror jeg det er jeg som har ledelsen, gitt. Det er dumt vi ikke har funnet på noe på fritiden, men du kan jo liksom aldri på grunn av hesten din. Jeg er glad i deg, min elektriske hårklump! Selv om du skremmer livskiten ut av meg noen ganger!
Emilie Tønnessen: Første gang vi møttes, var i 6. klasse, det er litt sykt å tenke på. Jeg var på ridekurs, og du var i stallen for å ri, og vi ble gode venner med en gang. Da du, Eline og jeg satt i skaukanten og plukka blåbær, det er så gode minner. Jeg fant til og med ut av etternavnet ditt for å kunne skrive deg på liste over folk jeg ønska å gå i klasse med, men så gikk ting dårlig, du mobba meg over nettby, din fjott. Ingen sure miner, akkurat nå er det bare morsomt å se hvor dårlig samvittighet du får - derfor jeg bringer det opp av og til. Jeg vil du skal vite at jeg er veldig glad for den tida vi har brukt sammen helt siden vi ble kjent, og jeg vil stille opp for deg når det er noe, uansett hva det måtte være! Vi har mista litt kontakt, det er utrolig dumt, men vi får det jo fortsatt til å fungere. Jeg er så glad i deg, søta mi - vit at du har stor betydning for meg!
Annabelle Larsen: Lille solstråle. Tidene er tøffe nå, og det er vanskelig å se deg så nede! Vi har funnet på så alt for lite sammen, og det er utrolig dumt. Jeg håper virkelig ting blir bedre senere, og at vi fortsetter å holde kontakten siden begge to skal gå på Helse- og Sosialfag på Holt! Du er så utrolig søt, selv om du kan bli litt pågående når du er hyper - men det gjør jo ikke så mye. Du vet at jeg er her for deg i tilfelle du trenger det, og vi skulle egentlig prøvd å bygge opp forholdet til hverandre allerede litt i starten. Håper jeg har klart å gi deg rette inntrykk, i hvert fall - jeg er nemlig ufattelig glad i deg!
Malene Krukhaug: Smil sprer glede - da er du gleden selv! Det går virkelig ikke en dag som vi er sammen uten at du klager over at jeg ikke smiler til deg når du kommer, men det er absolutt ikke med vilje! Når du kommer smilende i gangen, blir jeg så glad, og jeg håper det fortsetter på videregående! Glem ikke igjen dine smil i Risør, ta dem med deg til Holt! Du er store grunner til at jeg holder ut i norsk fordypning, for du holder liksom humøret mitt oppe selv om Bjørn Helge prøver å trekke det ned. Jeg er glad jeg har deg og glad jeg kjenner deg - jeg er rett og slett bare glad i hele deg!
Christina Solheim: Vi busser sammen når vi skulle få lyst til det... Eller... Når du skal til mora di, blir det vel. Sammen med deg blir ting sjeldent kjedelig, og det er veldig gøy å kunne mobbe deg når du kommer seint ned på Brygga etter at vi har spist, for så å bestille mat og spise alene. Det slår aldri feil å ha en ettermiddag/kveld sammen med deg, og jeg er veldig glad for at vi har større mulighet til å fortsette kontakten etter vi begynner på videregående, i å med at vi skal gå samme plass. Du betyr mye for meg, og jeg er så glad i deg, lille sau!
Da jeg begynte på ungdomsskolen, var jeg redd for at jeg skulle bli helt utstøtt - at jeg måtte sitte på "Søndeledfjellet" helt til jeg gikk ut i tiende, men mange av dere hjalp meg ned og introduserte meg for folk, og jeg følte meg faktisk velkommen på skolen etterhvert. Og til dere som aldri har gått på skole med meg, så er jeg ufattelig takknemlig for at dere har støttet meg igjennom alt både innen- og utenfor den ordinære skoletiden. Uten alle dere, hadde jeg ikke klart å komme meg videre fra en dag til en annen! Hver dag får dere meg til å føle meg som verdens heldigste jente, bare fordi jeg har dere flotte folk!
Kjærlighetssorg er nærmest umulig å slippe i et eller annet nivå. Når hjertet blir knust og alt føles sort og tomt, stiller vi oss selv mange spørsmål. Hvorfor skjer dette meg? Hva har jeg gjort galt? Er h*n ikke glad i meg? Betydde jeg aldri noe for h*n? Kommer noen til å elske meg igjen, og kan jeg elske noen andre? Disse spørsmålene er ikke direkte til hjelp, de styrker ikke selvbildet av deg selv i det hele tatt, tvert imot.. De får deg til å tvile på deg selv og få en følelse av at du er meningsløs for alt og alle. Det er du ikke! Det drar deg enda lenger ned når du er ute blandt folk, og du ser lykkelige par, glade mennesker, uansett hvor du snur deg. Å sitte innelåst alene er heller ingen løsning! Den beste medisinen er familie og venner.
Dersom du sliter med kjærlighetssorg, må du dele det med andre. Av alle de menneskene du har rundt deg, finnes det alltid noen som har hatt det på samme måte, følt ganske nøyaktig det samme. Bare det at du får snakket om det, og du finner ut av at noen har det på samme måte som deg, hjelper ganske mye - bruk det! Tankene, sorgen og tårene må ut, du kan ikke late som om ingenting har skjedd... Du må gi deg selv tid til å sørge. Ta den tiden du trenger! Det viktigste er at du gjør ting du vet er bra for deg - tving deg selv ut av situasjonen ved å komme på andre tanker etter en stund.
Hør på musikk som har følelsesmessig betydning for deg.
Se filmer eller les bøker som får deg til å gråte.
Si til deg selv at du klarer å komme deg igjennom det, og få deg selv til å innse at det er sannheten.
Tenk på de tingene du enda har, du har ikke mistet alt.
Prøv å belønne deg selv i stede for å straffe deg for de tunge dagene du måtte ha.
Prioriter deg selv ved å ta vare på og skjemme deg bort - glem forpliktelser som eventuelt gjør ting vanskeligere for deg.
Gråt når du trenger det - alene eller ikke, det er godt for sjelen!
I stede for å synes synd på deg selv når du ser forelskede par, må du sette deg selv på plass ved å fortelle deg selv at du kun fortjener det beste.
Gjør noe du aldri har gjort før - oppfyll et ønske eller en drøm slit at du får opplevd deg selv på en ny måte.
Dans og ha det gøy med andre - du trenger ikke være lei deg hele tiden, for å tilbringe tid med andre kan lette humøret og løfte selvbildet ditt.
Lytt til andre som har eller har hatt kjærlighetssorg - du ser da at du ikke er alene, og det kan lette på sorgen.
Gå turer i naturen - for å komme på bedre humør og glemme de vonde tingene, hjelper det ofte å lufte tankene.
Aldri si NEI - dersom du vet det er noe du ønsker å gjøre eller noe du føler kan hjelpe, selv om det ikke frister akkurat når tilbudet byr seg.
Jeg har alltid ment at krigshistorie er spennende, og da jeg var liten begynte jeg å interessere meg for 2. verdenskrig. Nå har jeg skiftet mening fullstendig! Det er greit at krigshistorie er interessant, spesielt 2. verdenskrig... Men den kalde krigen gir ikke mening, det er for lite blod og vold til at jeg kan sette meg inn i det.Seriøst, jeg klarer det ikke på grunn av det... Det er alt for lite action! Jeg sier meg for så vidt enig i coveret på boka, i mine øyne kan den bare brenne!....
Den kjekkeste, norske fyren jeg har sett noensinne! Han må jo være drømmegutten, i å med at han spiller gitar, synger som en helt, er så fin og så sjarmerende. Det er rett og slett bare patetisk at det ikke er han som skal representere Norge i Eurovision Song Contest, han hadde uten tvil bragt i land seieren med Make It Better! Utrolig mange pleier å rynke på nesa, enten fordi det er noe de misliker eller fordi de prøver å sjarmere, men det er faktisk minimalt antall av de som gjør det, som virkelig kler det. Jeg har sett flere situasjoner der Tommy Fredvang griner på nesa av en eller annen grunn, og han er bare så sykt søt når han gjør det. Smilet hans og øynene hans er til å drepe for, det er så nydelig! Og uansett om han har hår eller ikke, så er han helt ubeskrivelig herlig! Jeg skulle gitt så mye for å møte han, jeg hadde ofra ganske nærme alt! Tidligere deltaker i X-Faktor, og har gitt ut en plate - From Now On.
Jeg savner deg helt sykt! Det er kanskje ille at jeg sier dette nå, men hver dag i nå et halvt år, har jeg tenkt på deg uten unntak! Jeg var kranglete og 'ustabil' den sommeren. Det skjedde mye, og jeg klarte ikke slå meg til ro med noen, men jeg har funnet ut av, for en god stund siden nå, at du er den første jeg noen gang har vært forelska i, og det å miste deg er noe av det verste jeg har gått igjennom. Jeg er klar over at det skjedde utrolig mye den sommeren, og jeg var grunnen til at det gikk dårlig - jeg fikk bare ikke med meg hvor det brøyt. Er det normalt å huske absolutt alt som skjedde på det første møtet når det er så lenge siden? Jeg hadde ikke husket det om det ikke hadde vært viktig for meg og om jeg ikke hadde savnet det, i hvert fall.. Siden sist, har jeg lært meg å bli mer voksen av meg, se mer fornuftig på ting, og jeg har lært meg å ta ansvar for mine egne handlinger - ta skylda for det jeg har skyld i.. Men jeg har også lært at jeg aldri skal gi opp om det er noe jeg virkelig tror sterkt på eller om det er noen sterke følelser jeg har for noe eller noen.. Tro meg; jeg har prøvd å komme meg videre, glemme deg og det vi gjorde sammen, men jeg finner ingen gutt som gjorde meg så glad som det du gjorde, ingen kan få meg til å glemme deg. Jeg har alltid hatt problemer med å stole på folk og føle meg komfortabel når jeg møter folk jeg har kjent i kort tid, men helt siden dag 1 har jeg følt meg helt trygg i armene dine! Jeg vil bare ha det tilbake til starten av sommeren og aldri komme ut av den tiden igjen!
Det jeg blogger om er personlige erfaringer og opplevelser. Jeg valgte å ikke ha en vanlig hverdagsblogg fordi jeg mener det blir for kjedelig og langdratt.